Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). Hentet og gjengitt
i sin helhet fra Lovdata 1. kapitel. Opphavsrettens gjenstand og innhold.
Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som 1) skrifter av alle slag, For fotografiske bilder som ikke er åndsverk gjelder § 43a. Endret ved lover 15 juni 1990 nr. 26, 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). § 2. Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk. Som fremstilling av eksemplar regnes også overføring til innretning som kan gjengi verket. Verket gjøres tilgjengelig for almenheten når det fremføres utenfor det private område, eller når eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres eller vises utenfor dette område. Endret ved lov 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). § 3. Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten. Har en annen rett til å endre et åndsverk eller å gjøre det tilgjengelig for almenheten, må dette ikke skje på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart. Sin rett efter første og annet ledd kan opphavsmannen ikke fraskrive seg, med mindre den bruk av verket som det gjelder, er avgrenset efter art og omfang. Selv om opphavsmannen har gitt gyldig samtykke til bruken, har han, hvis verket gjøres tilgjengelig for almenheten i slik krenkende skikkelse som nevnt i annet ledd, rett til å kreve at det enten ikke skjer under hans navn eller at det angis på fyldestgjørende måte at de foretatte endringer ikke skriver seg fra ham. Denne rett kan opphavsmannen ikke gi avkall på. § 4. Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som er benyttet. Den som oversetter eller bearbeider et åndsverk eller overfører det til en annen litterær eller kunstnerisk form, har opphavsrett til verket i denne skikkelse, men kan ikke råde over det på en måte som gjør inngrep i opphavsretten til originalverket. § 5. Den som ved å sammenstille flere åndsverk eller deler av åndsverk skaper et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk samleverk, har opphavsrett til samleverket, men denne rett gjør ingen innskrenkning i opphavsretten til de enkelte verk som samleverket består av. Hvis ikke annet er avtalt, står det de enkelte medarbeidere fritt å offentliggjøre sine bidrag på annen måte. § 6. Er det to eller flere opphavsmenn til et åndsverk uten at de enkeltes ytelser kan skilles ut som særskilte verk, erverver de opphavsrett til verket i fellesskap. Til verkets første offentliggjørelse kreves samtykke fra alle opphavsmenn, hvis de ikke uttrykkelig eller stilltiende har samtykket på forhånd. Det samme gjelder når det er spørsmål om å offentliggjøre verket på annen måte eller i en annen form enn tidligere. Ny offentliggjørelse på samme måte kan derimot hver av opphavsmennene forlange eller gi samtykke til. Enhver av dem kan påtale krenkelser av opphavsretten. § 7. Som opphavsmann ansees, når ikke annet godtgjøres, den hvis navn eller alment kjente dekknavn eller merke på sedvanlig måte er påført eksemplar av verket eller blir oppgitt når det gjøres tilgjengelig for almenheten. Er et verk utgitt uten at opphavsmann er navngitt i samsvar med første ledd, kan utgiveren eller, hvis heller ikke han er navngitt, forleggeren handle på opphavsmannens vegne inntil denne blir navngitt på en ny utgave eller ved melding til vedkommende departement. § 8. Et åndsverk er offentliggjort når det med samtykke av opphavsmannen er gjort tilgjengelig for allmennheten. Et kunstverk er offentliggjort også når opphavsmannen har overdratt eksemplar av verket og dette er gjort tilgjengelig for allmennheten i medhold av §§ 19, 20, 23 og 24. Et åndsverk er utgitt når et rimelig antall eksemplar av verket med samtykke av opphavsmannen er brakt i handelen, eller på annen måte er spredt blant almenheten. Endret ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569). § 9. Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Likeledes er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne lov. Åndsverk som ikke er frembrakt særskilt til bruk i dokumenter som nevnt i første ledd, og som det siteres fra eller som gjengis i særskilt vedlegg, omfattes ikke av denne bestemmelse. Første ledd gjelder heller ikke lyrikk, musikkverk eller kunstverk. Endret ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569). § 10. Registrering av et åndsverk som design innvirker ikke på verkets vern etter denne lov. Kretsmønster til integrerte kretser omfattes ikke av denne lov. Endret ved lover 29 mai 1970 nr. 33, 15 juni 1990 nr. 27, 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 14 mars 2003 nr. 15 (i kraft 1 mai 2003 iflg. res. 4 april 2003 nr. 417). 2. kapittel.
Avgrensning av opphavsretten. Alminnelige bestemmelser
Når et verk gjengis offentlig i medhold av bestemmelsene i dette kapittel, kan det skje i den størrelse og skikkelse øyemedet krever, men verkets karakter må ikke derved forandres eller forringes. Ved gjengivelse som nevnt, må kilden alltid angis slik som god skikk tilsier. Tidligere § 24. Endret (sml. nåværende 12) ved lover 15 juni 1990 nr. 26, 4 des 1992 nr. 128 (i kraft samtidig med EØS-avtalen 1 jan 1994), gitt nytt nummer og omformulert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569). Eksemplarfremstilling
til privat bruk Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å a) ettergjøre
bygningskunst gjennom oppføring av byggverk, Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å la fremstillingen utføre ved fremmed hjelp når det gjelder gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, skulptur, billedvev eller kunstnerisk gjengivelse av andre kunstverk. Gjelder det musikkverk eller filmverk, kan fremstillingen av eksemplar ikke utføres ved fremmed hjelp som medvirker i ervervsøyemed. Tidligere § 11. Endret og omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), og endret ved lov 16 april 1999 nr. 19 - se dens II med overgangsregler. Eksemplarfremstilling
i undervisningsvirksomhet Opptakssentral som er godkjent av departementet, kan til bruk i undervisningsvirksomhet gjøre opptak som nevnt i første ledd, når den oppfyller betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd. Eksemplar fremstilt med hjemmel i første og andre ledd kan bare benyttes innenfor den undervisningsvirksomhet som omfattes av avtalen etter § 36. Kongen gir forskrifter om oppbevaring og bruk av opptak. Kongen kan bestemme at skoler og andre undervisningsinstitusjoner vederlagsfritt kan gjøre opptak for tidsforskutt bruk. Lærere og elever kan for bruk i undervisningen gjøre opptak av sin egen fremføring av verk. Opptak som nevnt må ikke utnyttes i annet øyemed. Ny bestemmelse tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), endret ved lov 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). Tidligere § 13 står nå som § 22 og § 23 første ledd. Fotokopiering
i institusjoner, ervervsvirksomheter m.v. Ny bestemmelse tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), endret ved lov 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). Tidligere § 14 første ledd er opphevet, annet ledd står som som § 23 annet ledd. Opptak innen
helseinstitusjoner m.v.
Kongen fastsetter hvilke institusjoner som skal ha rett til å gjøre opptak som nevnt i første ledd, og gir forskrift om bruk og sletting av opptakene. Ny bestemmelse tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569). Tidligere § 15 står nå som § 18. Eksemplarfremstilling
i arkiv, bibliotek og museer Endret ved lover 3 juni 1977 nr. 51, 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569). Tidligere annet ledd erstattet av nåværende § 13. Eksemplarfremstilling
for funksjonshemmede Bestemmelsene i første ledd gir ikke rett til kopiering av eksemplar som andre har fremstilt med særlig henblikk på bruk som der nevnt. Kongen kan bestemme at nærmere angitt organisasjon og bibliotek for vederlagsfritt utlån til funksjonshemmede skal ha rett til på nærmere fastsatte vilkår å fremstille eksemplar av utgitt litterært eller vitenskapelig verk gjennom opptak på innretning som kan gjengi det. I tilslutning til teksten kan offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk gjengis på opptaket. Opphavsmannen har krav på vederlag som utredes av staten. Kongen kan gi forskrifter om rett til å gjøre opptak av utgitt film eller bilde, med eller uten lyd, og av utsendt kringkastingsprogram, som ikke vesentlig inneholder musikkverk. Forskriftene kan bare gjelde slik bruk som nevnt i tredje ledd, og bare komme til anvendelse når den som gjør opptaket oppfyller betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd. Endret ved lover 23 des 1988 nr. 101, 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 22 des 1995 nr. 83. Samleverk
til bruk i undervisning m.v. Av utgitt verk kan det fremstilles eksemplar til bruk ved offentlig eksamen. Opphavsmannen har krav på vederlag. Tidligere § 15. Endret ved lov 16 feb 1979 nr. 4 (sml. nåværende § 21). Endret og omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), endret ved lov 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). Spredning
av eksemplar Bestemmelsen i første ledd gir, med unntak for byggverk og bruksgjenstander, ikke adgang til utleie. Heller ikke gir bestemmelsen adgang til utlån av maskinlesbart eksemplar av datamaskinprogram. Likestilt med leie er bytte som drives som organisert virksomhet. Tidligere §§ 21 og 23. Endret ved lov 23 des 1988 nr. 101 (sml. nåværende § 25). Endret og omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), endret ved lov 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). Visning
av eksemplar Tidligere §§ 21 og 23. Endret ved lov 23 des 1988 nr. 101, (sml. nåværende § 30). Endret og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), endret ved lov 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). Fremføring
i undervisning m.v.
Også ellers kan utgitt verk fremføres offentlig: a) ved tilstelninger
der fremføring av åndsverk ikke er det vesentlige, såfremt
tilhørerne eller tilskuerne har adgang uten betaling, og tilstelningen
heller ikke indirekte finner sted i ervervsøyemed, Denne paragraf gjelder ikke for filmverk, scenisk fremføring av sceneverk eller fremføring av databaser ved ervervsmessig undervisning. Paragrafen gir heller ikke rett til fremføring ved kringkasting. Adgangen til fremføring ved undervisning gjelder ikke fremføring innen rammen av organisert konsertvirksomhet. Tidligere § 18. Endret (sml.nåværende § 19) ved lover 23 des 1988 nr. 101, 15 juni 1990 nr. 26, 4 des 1992 nr. 128. Endret og omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995), endret ved lov 16 april 1999 nr. 19 - se dens II med overgangsregler. Sitat
Tidligere § 13 første ledd. Endret ved lov 23 des 1988 nr. 101. Gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995). Gjengivelse
av kunstverk Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i aviser, tidsskrifter og kringkasting ved omtale av dagshending. Dette gjelder likevel ikke verk som er skapt med henblikk på gjengivelse i aviser, tidsskrifter eller kringkasting. Opphavsmannen har krav på vederlag med mindre det gjelder dagshending knyttet til det verket som gjengis. Er et kunstverk eller et fotografisk verk utgitt, eller har opphavsmannen overdratt eksemplar av verk som nevnt, kan verket medtas i aviser, tidsskrifter, ved film og i kringkasting, såfremt verket utgjør en del av bakgrunnen eller på annen måte spiller en underordnet rolle i sammenhengen. Tidligere § 13 annet ledd og § 23 annet ledd. Endret ved lover 20 des 1974 nr. 64, 23 des 1988 nr. 101, 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). § 24. Kunstverk og fotografisk verk som inngår i en samling eller som utstilles eller utbys til salg, kan avbildes i katalog over samlingen og i meddelelse om utstillingen eller salget. Kunstverk og fotografisk verk kan også avbildes når det varig er satt opp på eller ved offentlig plass eller ferdselsvei. Dette gjelder likevel ikke når verket klart er hovedmotivet og gjengivelsen utnyttes ervervsmessig. Byggverk kan fritt avbildes. Tidligere § 23. Endret og omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), endret ved lov 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). Reportasje
i kringkasting og film Tidligere § 19. Omformulert og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995). Offentlige
forhandlinger, innsynsrett m.v. Tidligere § 22 første ledd. Endret og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569). § 27. Vern etter denne lov er ikke til hinder for dokumentinnsyn etter forvaltningsloven og offentlighetsloven eller annen lovgivning. Loven er heller ikke til hinder for at verk brukes i forbindelse med etterlysning, i etterforskning eller som bevismiddel. Opphevet ved lov 4 mars 1983 nr. 4 (sml. lov 31 mai 1918 § 36), tilføyd med nytt innhold ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569). § 28. Retten til videre gjengivelse av dokumenter påberopt som bevis eller som sakkyndig uttalelse e.l. i forhandlinger som nevnt i § 26, og av dokumenter det er gitt innsyn i etter lovgivning som nevnt i § 27, beror på ellers gjeldende regler. Likevel kan det siteres fra slike dokumenter i samsvar med god skikk og i den utstrekning det er nødvendig for omtale av forhandlingene eller av sak dokumentet er av betydning for, selv om verket ikke har vært offentliggjort. Endret (sml. nåværende § 39k) ved lov 28 feb 1986 nr. 8. Gitt nytt innhold ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569). Endring
av byggverk og bruksgjenstander Tidligere § 12. Omformulert og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995). Særlige
bestemmelser om kringkasting m.v. Er avtalepartene enige om det, kan tvist om tolkning av avtalen avgjøres etter reglene gitt med hjemmel i § 35 første ledd. Ved satellittkringkasting får bestemmelsene i første ledd ikke anvendelse med mindre sendingen av samme kringkastingsforetak samtidig kringkastes her i riket over jordbundet nett. Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke sending ved tråd. De gjelder ikke for sceneverk og filmverk, og heller ikke for andre verk dersom opphavsmannen overfor foretaket har nedlagt forbud mot kringkasting, eller det ellers er særlig grunn til å anta at han motsetter seg at verket kringkastes. Tidliger § 20 annet ledd, endret og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569). Endret ved lover 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 22 des 1995 nr. 83. § 31. Norsk rikskringkasting og andre som har bevilling til å drive kringkastingsvirksomhet kan, ved egne hjelpemidler og til bruk ved egne sendinger, ta opp verk på innretninger som kan gjengi dem når de for øvrig har rett til å ta verket med i sine sendinger. Retten til å gjøre slik opptatt verk tilgjengelig for allmennheten avhenger av de ellers gjeldende regler. Kongen gir nærmere forskrifter om bruk og oppbevaring av disse opptak. Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å sammenstille film og lyd ved å overføre lydopptak til filmen med mindre fremføring ved opptaket inngår i filmen. Tidligere § 20 første ledd. Endret og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569). § 32. Ordskifteprogram som kringkastes og hvor allmenne spørsmål blir drøftet, kan enhver gjengi offentlig uten samtykke av opphavsmannen. En opphavsmann har likevel enerett til å utgi samlinger av sine egne innlegg. Tidligere § 22 annet ledd. Endret og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569). § 33. Kongen kan gi forskrift om rett til å gjøre opptak av utsendt kringkastingssending til bruk for en opphavsmann eller en utøvende kunstner når det i sendingen er gjort bruk av hans verk eller prestasjoner. Tilsvarende bestemmelser kan gis til fordel for andre som har et særlig behov for opptak. Opptak etter første ledd kan bare brukes for det formål som var grunnlag for at opptaket ble gjort. Det kan i forskriften gis nærmere bestemmelser om bruk og om oppbevaring av slike opptak. Tilføyd som ny bestemmelse ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569). § 34. Verk som lovlig inngår i kringkastingssending, kan ved samtidig og uendret videresending gjøres tilgjengelig for allmennheten når den som videresender oppfyller betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd, eller videresender etter tillatelse gitt av nemnd etter bestemmelsene i § 36 andre ledd. Opphavsmannens enerett til videresending kan bare utøves gjennom organisasjon som er godkjent etter § 38a. Videresending av verk som opprinnelig sendes ved tråd, omfattes ikke av denne paragraf. Tidligere § 20 a. Endret og omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995). Felles
bestemmelser om tvangslisens, avtalelisens, nemnd m.v. Kongen gir regler om nemnd som nevnt i § 34 og § 45a fjerde ledd. Tidligere § 51. Endret og omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), endret ved lov 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). Tidligere § 35 står nå i endret skikkelse som § 39c. § 36. Når det foreligger avtale med organisasjon som nevnt i § 38a som tillater slik bruk av verk som nevnt i §§ 13, 14, 17 fjerde ledd og 34, har bruker som omfattes av avtalen, overfor rettighetshaver som ikke er omfattet, rett til på samme område og på samme måte å utnytte verk av samme art som dem avtalen gjelder (avtalelisens). Bestemmelsen gjelder bare for bruk som skjer i samsvar med det avtalen fastsetter. Bestemmelsen gjelder ikke i forhold til kringkastingsforetaks rettigheter i sine sendinger. For videresending av verk etter § 34 gjelder at dersom forhandlinger om avtale som nevnt i første ledd første og andre punktum, eller forhandlinger med kringkastingsforetaket om avtale, nektes eller avtale ikke er inngått innen seks måneder etter at forhandlingene er innledet, kan hver av partene kreve at tillatelse til og vilkår for videresending fastsettes på bindende måte av nemnda etter § 35 andre ledd. Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende i disse tilfelle. Tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995). Sml. tidligere § 20 a. § 37. Ved bruk av verk etter § 36 er det som avtalen, nemnda eller den organisasjon som mottar vederlaget for bruken, bestemmer om innkreving og fordeling av vederlaget, bindende også for rettighetshavere som ikke representeres av organisasjonen. Utenforstående rettighetshavere skal ha samme rett som organiserte til å få del i midler og goder som utdeles fra eller som vesentlig er bekostet av vederlaget. Uansett bestemmelsen i første ledd kan en utenforstående rettighetshaver som sannsynliggjør at hans verk er brukt etter § 36, kreve at vederlag for dette skal utbetales til ham. Kravet kan bare rettes mot den organisasjonen som i medhold av § 36 har innkrevd vederlag. Vederlagets størrelse kan hver av partene kreve fastsatt etter regler som Kongen gir. Tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995). § 38. Kommer avtale etter §§ 13, 14 og 17 fjerde ledd ikke i stand, kan hver av partene kreve megling etter regler som Kongen gir. Er partene enige om det, kan tillatelse til og vilkår for eksemplarfremstillingen fastsettes etter reglene gitt med hjemmel i § 35 første ledd. Fastsettelsen får samme virkning som avtale etter § 36 første ledd. Er partene i avtaler etter §§ 13, 14 og 17 fjerde ledd enige om det, kan tvist om tolkingen av avtalen på bindende måte avgjøres etter reglene gitt med hjemmel i § 35 første ledd. Kommer avtale med kringkastingsforetak om adgang til å gjøre opptak av foretakets sendinger for slik bruk som omfattes av § 13 eller § 17 fjerde ledd, ikke i stand, gjelder bestemmelsen i første ledd første og andre punktum tilsvarende. Ved tvist om tolking av slik avtale får bestemmelsen i andre ledd tilsvarende anvendelse. Er de berørte parter enige om det, kan tvist om tolking av avtale om slik videresending som nevnt i § 34 på bindende måte avgjøres av den nemnd som er omtalt i § 35 andre ledd. Tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995). § 38a. Avtale som skal ha virkning som nevnt i § 36 første ledd, må inngås av organisasjon som representerer en vesentlig del av norske opphavsmenn på området, og som er godkjent av departementet. For bruk på nærmere angitte områder kan Kongen bestemme at den organisasjon som godkjennes, må være en felles organisasjon for de berørte rettighetshavere. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om kontroll med organisasjoner og fond som mottar vederlag til videre fordeling. Tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995). Organisasjoners
søksmålsrett Organisasjon som nevnt i § 38a kan, så lenge rettighetshaveren ikke har motsatt seg det, likeledes reise krav etter denne lovs §§ 55 og 56 overfor den som har foretatt ulovlig bruk som nevnt i første ledd. Har den som ulovlig har utnyttet et verk innfridd organisasjonens krav, kan rettighetshaverens krav i anledning samme utnyttelse bare rettes mot organisasjonen, som da plikter å erlegge hva rettighetshaveren har krav på. Tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995). 3.
kapittel. Opphavsrettens overgang Alminnelige
bestemmelser Overdragelse av eksemplar innbefatter ikke overdragelse av opphavsretten eller noen del av denne, selv om det er et originaleksemplar som overdras. Overdragelse av opphavsrett innbefatter ikke eiendomsrett til det manuskript eller annet eksemplar som utleveres i tilknytning til overdragelsen. Tidligere § 25 første ledd og § 49, endret og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995). § 39a. Har opphavsmannen overdratt rett til å bruke verket på en bestemt måte eller ved bestemte midler, har erververen ikke rett til å gjøre det på andre måter eller ved andre midler. Tilsvarer tidligere § 25 annet ledd, omformulert og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995). Endringer
og videreoverdragelse Retten kan heller ikke overdras videre uten samtykke med mindre den går inn i en forretning eller forretningsavdeling og overdras sammen med denne. Overdrageren vedblir å være ansvarlig for at avtalen med opphavsmannen blir oppfylt. Tidligere § 26, gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995). Avregning
og kontroll Opphavsmannen kan kreve at erververens regnskaper, bokføring og lagerbeholdning, samt attestasjoner fra den som har utnyttet verket, stilles til rådighet for en av opphavsmannen oppnevnt statsautorisert eller registrert revisor. Revisoren skal opplyse opphavsmannen om riktigheten av den avregningen som er foretatt, og om eventuelle uregelmessigheter ved den, men for øvrig har han taushetsplikt om alle andre forhold som han blir kjent med ved gjennomgangen. Bestemmelsene i denne paragraf kan ikke fravikes til skade for opphavsmannen. Tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995). Avtaler
om fremføring Selv om enerett er overdratt, kan opphavsmannen, om det ikke er truffet annen avtale, selv fremføre verket eller overdra fremføringsrett til andre, hvis erververen i tre år på rad har unnlatt å gjøre bruk av retten. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for filmverk. Tidligere § 30, omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995). Forlagsavtaler
I den utstrekning en forlagsavtale gir enerett, plikter forleggeren å utgi verket innen rimelig tid og sørge for utbredelsen på sedvanlig måte. Hvis forleggeren etter at verket er utgitt ikke sørger for at eksemplar av verket er tilgjengelig for allmennheten innen rimelig tid etter at dette ble krevd av opphavsmannen, kan opphavsmannen si opp avtalen og beholde mottatt honorar. Er ikke annet avtalt, har forleggeren rett til å utgi inntil 3000 eksemplar av verket, men når utgivelsen omfatter bare musikkverk, ikke mer enn 1000 eksemplar, og når utgivelsen omfatter bare verk av billedkunst, ikke mer enn 200 eksemplar. Når det er gått mer enn ett år etter at forleggeren utga verket, eller det er gått mer enn ett år siden opphavsmannen sist foretok endringer i verket, skal opphavsmannen dersom ytterligere eksemplar skal fremstilles, gis rett til å foreta endringer som ikke volder uforholdsmessige omkostninger eller endrer verkets karakter. Når det er gått 15 år etter utløpet av det år da forleggeren først utga verket, har opphavsmannen rett til å ta verket med i en utgave av sine samlede eller utvalgte litterære verk. En slik utgave skal først tilbys forleggeren eller, hvis opphavsmannens verk er utkommet hos forskjellige forleggere, den som kan anses som hovedforlegger. Opphavsmannen kan kreve erstatning for skade som følge av mislighold. Dette gjelder likevel ikke i den grad det godtgjøres at skaden skyldes en hindring som er utenfor forleggerens kontroll, og som forleggeren ikke med rimelighet kunne forventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Ligger årsaken til skaden hos tredjemann som forleggeren har gitt i oppdrag å utføre handlinger til oppfyllelse av avtalen, er forleggeren fri for ansvar bare dersom også tredjemann ville ha vært fritatt for ansvar etter bestemmelsene i dette ledd. Blir forleggerens forpliktelser etter forlagsavtalen vesentlig misligholdt, kan opphavsmannen heve avtalen, beholde mottatt honorar og kreve erstatning etter reglene i sjette ledd for skade som ikke dekkes av honoraret. Avtale som til skade for opphavsmannen vesentlig avviker fra det som er bestemt i andre, sjette og sjuende ledd kan ikke gjøres gjeldende. Sin rett etter femte ledd kan opphavsmannen ikke fraskrive seg. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke avtaler om bidrag til aviser eller tidsskrifter, eller avtaler om bidrag som skal brukes som illustrasjon til verk som utgis. Bestemmelsene i andre og tredje ledd gjelder ikke for avtaler om bidrag til samleverk. Bestemmelsene i andre ledd gjelder ikke for avtaler om oversettelser. Tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), endret ved lov 22 des 1995 nr. 83. Sml. tidligere §§ 31 til 38. Avtaler
om innspilling av filmverk Er ikke annet avtalt, omfatter overdragelsen av rett til innspilling av et verk for film rett til å a) fremstille eksemplar
av filmverket, Bestemmelsen i andre ledd gjelder ikke a) allerede eksisterende
verk, Tidligere § 39. Endret og gitt nytt nummer ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569). Datamaskinprogrammer
og databaser § 39g. Opphavsrett til datamaskinprogram som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger går, med den begrensning som følger av § 3, over til arbeidsgiveren, med mindre annet er avtalt. Tilføyd ved lov 15 juni 1990 nr. 26 som § 39a, endret ved lov 4 des 1992 nr. 128, omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995). § 39h. Den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille eksemplar av, endre og bearbeide programmet i den utstrekning det er nødvendig for å bruke programmet i samsvar med dets formål, herunder også for å rette feil i programmet. Den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille sikkerhetseksemplar i den utstrekning det er nødvendig for utnyttelsen av programmet. Den som har rett til å bruke et eksemplar av et datamaskinprogram kan, i forbindelse med slik lesning, fremvisning på skjerm, kjøring, overføring eller lagring av programmet som brukeren er berettiget til å utføre, iaktta, undersøke eller prøve ut hvordan programmet virker for å fastslå idéene og prinsippene som ligger til grunn for de enkelte deler av programmet. Den som har rett til å bruke en database, kan foreta slike handlinger som er nødvendig for tilgang til databasens innhold og normal utnyttelse av denne. Bestemmelsene i andre, tredje og fjerde ledd kan ikke fravikes ved avtale. Tilføyd ved lov 4 des 1992 nr. 128 som § 39b, omnummerert 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995), endret ved lov 16 april 1999 nr. 19 - se dens II med overgangsregler. § 39i. Det er tillatt å fremstille eksemplar av et datamaskinprograms kode og oversette kodens form når dette er en forutsetning for å skaffe til veie de opplysninger som er nødvendige for å oppnå funksjonelt samvirke mellom et selvstendig utviklet datamaskinprogram og andre programmer, dersom a) handlingene utføres
av en person som har rett til å bruke et eksemplar av et datamaskinprogram,
eller på dennes vegne av en person som har tillatelse til det, De opplysninger som er innhentet ved anvendelse av bestemmelsen i første ledd, må ikke a) nyttes til andre
formål enn å muliggjøre funksjonelt samvirke med det
selvstendig utviklede datamaskinprogram, Bestemmelsene i denne paragraf kan ikke fravikes ved avtale. Tilføyd ved lov 4 des 1992 nr. 128 som § 39c, omnummerert ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995). Bestilte portretter
Er portrettet et fotografisk verk, kan eksemplar av det på vanlig måte vises som reklame for opphavsmannens fotografivirksomhet såfremt bestilleren ikke nedlegger forbud. Om vern for den avbildede gjelder bestemmelsene i § 45c selv om portrettet ikke er fotografisk. Tilføyd ved lov 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). Sml. tidligere § 2 fjerde ledd. Arv
og kreditorforfølgning Gjennom testament kan opphavsmannen, med bindende virkning også for ektefelle og livsarvinger, gi bestemmelser om utøvelse av opphavsretten eller overlate til en annen å gi slike bestemmelser. Er opphavsretten ved arv fra opphavsmannen gått over til flere i forening, gjelder bestemmelsene i § 6 tilsvarende hvis ikke annet følger av bestemmelse etter andre ledd. Overtredelse av bestemmelse nevnt i andre ledd eller av bestemmelsene i §§ 3 og 11 andre ledd, kan påtales så vel av gjenlevende ektefelle som av enhver av opphavsmannens slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken, eller av den som er oppnevnt i medhold av andre ledd. Tidligere § 26, endret og gitt nummer 39j ved lov 2 juni 1995 nr. 27 (i kraft 30 juni 1995), omnummerert ved lov 23 juni 1995 nr. 37 (i kraft 30 juni 1995). § 39l. Opphavsmannens rett til å råde over et åndsverk kan ikke være gjenstand for utlegg eller annen tvangsforfølgning fra kreditorene, verken hos ham selv, eller hos noen som opphavsretten er gått over til ved opphavsmannens død i henhold til § 39k første ledd. Det samme gjelder om manuskript eller tilsvarende eksemplar, plater, former e.l. som er laget for å tjene som middel ved fremstilling av eksemplar av et bestemt kunstverk, og om kunstverk som ikke er utstilt, frembudt til salg eller på annen måte godkjent til offentliggjørelse. Tidligere § 29, endret og gitt nummer 39k ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), omnummerert ved lov 23 juni 1995 nr. 37 (i kraft 30 juni 1995), endret ved lov 22 des 1995 nr. 83. Vederlagskrav
ved utleie av film og lydopptak § 39m. Har opphavsmannen overdratt til en tilvirker av film eller lydopptak rett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten ved utleie av en film eller et lydopptak, har opphavsmannen rett til et rimelig vederlag fra tilvirkeren. Likestilt med leie er bytte som drives som organisert virksomhet. Bestemmelsene i denne paragraf kan ikke fravikes ved avtale. Tilføyd ved lov 9 jan 1998 nr. 4 - se dens II med overgangsregler. 4. kapitel.
Opphavsrettens vernetid. Endret ved lov 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). § 41. Når et verk er offentliggjort uten opphavsmannens navn, allment kjente dekknavn eller merke, varer opphavsretten i 70 år etter utløpet av det år da verket først ble offentliggjort. Består verket av flere deler, regnes vernetiden særskilt for hver enkelt del. Opphavsretten til verk av ukjent opphavsmann varer i 70 år etter utløpet av det år verket ble skapt, dersom ikke verket offentliggjøres i løpet av dette tidsrom. Hvis opphavsmannen i løpet av dette tidsrom blir navngitt i samsvar med § 7, eller hvis det blir opplyst at han er død før verket ble offentliggjort, bestemmes vernetiden efter § 40. Endret ved lov 23 juni 1995 nr. 37 (se dens II nr. 2 e, i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). § 41a. Den som første gang rettmessig gjør tilgjengelig for allmennheten et åndsverk som ikke er blitt offentliggjort innen utløpet av vernetiden etter §§ 40 og 41, tilkommer samme rett som en opphavsmann etter § 2. Denne rett varer i 25 år etter utløpet av det år verket første gang ble gjort tilgjengelig for allmennheten. Tilføyd ved lov 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). 5. kapitel.
Andre rettigheter. a) opptas på
film eller på innretning som kan gjengi den, Er en utøvende kunstners fremføring tatt opp som nevnt i første ledd bokstav a), må det ikke uten kunstnerens samtykke fremstilles eksemplar av den, og den må heller ikke ved spredning av eksemplar gjøres tilgjengelig for allmennheten, før 50 år er gått etter utløpet av det år fremføringen fant sted. Dersom opptaket i løpet av dette tidsrom offentliggjøres varer vernet i 50 år etter utløpet av det år opptaket første gang ble offentliggjort. Når eksemplar av et opptak som gjengir en utøvende kunstners fremføring av et verk med kunstnerens samtykke er solgt innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, kan eksemplaret spres videre på annen måte enn ved utleie. Det samme gjelder når kunstneren innenfor dette område har overdratt eksemplar av offentliggjort lydopptak eller film som gjengir slik fremføring. Når ikke annet er avtalt, omfatter en avtale om innspilling på film av en utøvende kunstners fremføring, også retten til å leie ut eksemplar av filmen. Bestemmelsene i §§ 2 tredje ledd, 3, 6 til 8, 11 til 13, 15, 16, 17 første, andre og fjerde ledd, 18, 21, 22, 25, 27, 28, 31, 33 til 39c, 39k til 39m og 50 gjelder tilsvarende. Reglene i § 3, jf. § 39k fjerde ledd, gjelder tilsvarende også når en utøvende kunstners fremføring av et verk gjøres offentlig tilgjengelig ved hjelp av opptak. Om retten til ellers å bruke opptak som nevnt i første ledd, bokstav a), gjelder det som er bestemt i § 45b og i lov av 14. desember 1956 nr. 4. Endret ved lover 21 juni 1985 nr. 86, 23 des 1988 nr. 101 (i kraft 1 jan 1989, men forlengelsen av vernetiden fra 25 til 50 år gjaldt ikke når vernetiden etter de eldre regler var løpt ut før 1 jan 1989), 9 juni 1989 nr. 31 (i kraft 1 jan 1990), 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II som gir den nye vernetid på 50 år anvendelse også for fremføringer som vernetiden etter eldre regler var løpt ut for (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 22 des 1995 nr. 83, 9 jan 1998 nr. 4 (se om overgangsregler note til § 39m). § 43. Den som frembringer et formular, en katalog, en tabell, et program, en database eller lignende arbeid som sammenstiller et større antall opplysninger, eller som er resultatet av en vesentlig investering, har enerett til å råde over hele eller vesentlige deler av arbeidets innhold ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Eneretten etter første ledd gjelder tilsvarende ved gjentatt og systematisk eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring for allmennheten av uvesentlige deler av arbeid som nevnt, dersom dette utgjør handlinger som skader den normale utnyttelse av arbeidet eller urimelig tilsidesetter frembringerens legitime interesser. Eneretten til et arbeid som nevnt i første ledd varer i 15 år etter utløpet av det år arbeidet ble fremstilt. Dersom arbeidet i løpet av dette tidsrom offentliggjøres varer vernet i 15 år etter utløpet av det år arbeidet første gang ble offentliggjort. Er arbeid som nevnt foran, helt eller for en del gjenstand for opphavsrett, kan også denne gjøres gjeldende. Bestemmelsene i §§ 2 andre og tredje ledd, 6 til 8, 12 til 22, 25, 27, 28, 30 til 38b og § 39h fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende. Avtale som utvider frembringerens rett etter første ledd til et offentliggjort arbeid kan ikke gjøres gjeldende. Endret ved lover 3 juni 1977 nr. 51, 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), 16 april 1999 nr. 19 - se dens II med overgangsregler (i kraft straks). § 43a. Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte, og gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget. Har to eller flere eneretten sammen, løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende. Bestemmelsen i §§ 2 andre og tredje ledd, 3, 6 til 9, 11 til 21, 23 til 28, 30, 31, 33 til 39f og 39j til 39l, gjelder tilsvarende for fotografiske bilder i samme utstrekning som de gjelder for fotografiske verk. Er et fotografi gjenstand for opphavsrett, kan også denne gjøres gjeldende. Tilføyd ved lov 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II - som opphevet den tidligere lov om rett til fotografi av 17 juni 1960 nr. 1 (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). § 44. Pressemeldinger som efter avtale leveres av utenlandske nyhetsbyråer eller av korrespondenter i utlandet, må ikke uten mottakerens samtykke gjøres tilgjengelige for almenheten gjennom presse eller kringkasting før seksten timer efter at de ble offentliggjort her i riket. I alle tilfelle hvor presse eller kringkasting gjengir pressemelding fra nyhetsbyrå, avis, tidsskrift eller kringkasting, skal kilden angis slik som god presseskikk krever. § 45. Lydopptak og film må ikke før det er gått 50 år etter utløpet av det år innspillingen fant sted, uten samtykke av tilvirkeren gjøres tilgjengelig for allmennheten ved spredning av eksemplar av lydopptaket eller filmen. Heller ikke må det før dette tidspunkt uten samtykke av tilvirkeren fremstilles eksemplar av lydopptaket eller filmen. Dersom opptaket i løpet av dette tidsrom offentliggjøres varer vernet i 50 år etter utløpet av det år opptaket første gang ble offentliggjort. Når eksemplar av et lydopptak eller en film med tilvirkerens samtykke er solgt innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, kan eksemplaret spres videre på annen måte enn ved utleie. Det samme gjelder når tilvirkeren innenfor dette område har overdratt eksemplar av offentliggjort lydopptak eller film. Bestemmelsene i §§ 2 tredje ledd, 7, 8, 12, 13, 15, 16, 17 første, andre og fjerde ledd, 18, 22, 25, 27, 28, 31, 33 og 35 til 38b gjelder tilsvarende. Endret ved lover 20 des 1974 nr. 64, 21 juni 1985 nr. 86, 23 des 1988 nr. 101 (i kraft 1 jan 1989, men forlengelsen av vernetiden fra 25 til 50 år gjaldt ikke når vernetiden etter de eldre regler var løpt ut før 1 jan 1989), 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II - her gis den forlengede vernetid virkning også for opptak og film som vernetiden var løpt ut for etter de eldre regler (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). § 45a. En kringkastingssending eller deler derav må ikke uten kringkastingsforetakets samtykke a) opptas på
innretning som kan gjengi den, Er en utsendelse tatt opp på innretning som nevnt i første ledd, må den ikke uten kringkastingsforetakets samtykke overføres til en annen innretning før 50 år er gått etter utløpet av det år den første utsendelsen fant sted. Kringkastingssending kan på vilkår som fastsettes av Kongen, overføres direkte innen en bedrift eller annen virksomhet gjennom radio- eller fjernsynsmottaker. Dersom forhandlinger om tillatelse til samtidig og uendret videresending til allmennheten ved tråd av opprinnelig trådløs kringkastingssending nektes eller avtale ikke er inngått innen seks måneder etter at forhandlinger er innledet, kan hver av partene kreve at tillatelse til og vilkårene for videresending fastsettes av en nemnd etter bestemmelsene i § 35 andre ledd. Bestemmelsene i §§ 7, 8, 12, 15, 16, 18, 21 første ledd, 22, 25, 27, 28, 31, 32, 35 og 38 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Tilføyd ved lov 21 juni 1985 nr. 86, endret ved lover 23 des 1988 nr. 101 (i kraft 1 jan 1989, men forlengelsen av vernetiden fra 25 til 50 år gjelder ikke når vernetiden etter de eldre regler var løpt ut før 1 jan 1989), 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II - her gis den forlengede vernetid virkning også for opptak som vernetiden var løpt ut for etter de eldre regler (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). § 45b. Når lydopptak av utøvende kunstneres prestasjoner innenfor det i § 45 nevnte tidsrom gjøres tilgjengelig for allmennheten gjennom kringkastingssending, videresending av kringkastingssending eller annen offentlig fremføring, har så vel tilvirkeren av opptaket som de utøvende kunstnere hvis fremføring gjengis, krav på vederlag. Har to eller flere kunstnere samvirket ved fremføringen, må de gjøre vederlagskravet gjeldende i fellesskap. Overfor de vederlagspliktige må vederlagskravet gjøres gjeldende gjennom oppkrevings- og fordelingsorganisasjon som er godkjent av vedkommende departement. Kongen kan gi nærmere regler om oppkreving og fordeling av vederlag. Bestemmelsene i § 3, §§ 21, 22 og 25, jf. § 11, og § 39k fjerde ledd, har tilsvarende anvendelse. Det som er bestemt i denne paragraf gjelder ikke for lydfilm. Tilføyd ved lov 9 juni 1989 nr. 31 (i kraft 1 jan 1990), endret ved lover 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 22 des 1995 nr. 83, 23 juni 2000 nr. 52 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 661). 6. kapitel.
Forskjellige bestemmelser. a) avbildningen har
aktuell og allmenn interesse, Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår. Tilføyd ved lov 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II - som opphevet den tidligere lov om rett til fotografi av 17 juni 1960 nr. 1 § 15 (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). § 46. Et åndsverk må ikke gjøres tilgjengelig for almenheten under en tittel, et dekknavn eller et merke som er egnet til å fremkalle forveksling med tidligere offentliggjort verk eller dets opphavsmann. § 47. Andre enn opphavsmannen selv må ikke uten hans samtykke sette hans navn eller merke på eksemplar av et kunstverk. Opphavsmannens navn eller merke må ikke i noe tilfelle påføres et eftergjort eksemplar således at det kan forveksles med det originale. § 48. Selv om opphavsrettens vernetid er utløpet, kan et åndsverk ikke gjøres tilgjengelig for almenheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart, eller på annen måte antas å kunne skade almene kulturinteresser. Uten hensyn til om vernetiden er utløpet eller ikke kan vedkommende departement, når opphavsmannen er død, forby at et åndsverk gjøres tilgjengelig for almenheten på slik måte eller i slik sammenheng som nevnt i første ledd. Slikt forbud kan departementet også nedlegge på begjæring fra en opphavsmann som lever, dersom verket ikke er vernet her i riket. Bestemmelsen i § 3, første ledd, får tilsvarende anvendelse, selv om opphavsrettens vernetid er utløpet eller verket er uten vern her i riket. § 49. Krever omstendighetene at originaleksemplar må ødelegges, skal opphavsmannen, hvis han er i live, gis varsel i rimelig tid når det kan skje uten særlig oppofrelse. Innehaver av originaleksemplar som uten rimelig grunn hindrer opphavsmannen i å gjøre bruk av sin rett efter § 2, kan ved dom pålegges å gi opphavsmannen slik adgang til eksemplaret som retten finner rimelig. Retten treffer sin avgjørelse under hensyn til alle de foreliggende omstendigheter, og kan gjøre opphavsmannens adgang til eksemplaret avhengig av sikkerhetsstillelse eller stille andre vilkår. Sak som nevnt i andre ledd kan bare reises av opphavsmannen personlig med samtykke av vedkommende departement. Endret ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569). § 50. Uten hensyn til den måte som formuesforholdet mellom ektefellene er ordnet på, har en opphavsmann som er gift, alltid enerådigheten over sin opphavsrett. Skiftes felleseie mens opphavsmannen lever, skal opphavsretten holdes utenfor skiftet. § 51. (Opphevet ved lov 2 juni 1995 nr. 27 fra 30 juni 1995. Se nå § 35.) § 52. Trykte verk skal være påført opplagsnummer, trykkeri, trykkested og trykkeår. Grafiske verk og trykte gjengivelser av musikkverk skal dessuten være forsynt med fortløpende nummer innen opplaget. § 53. Et sakkyndig råd med representanter for opphavsmenn og for erverv som er knyttet til utnyttelsen av åndsverk, bistår vedkommende departement med gjøremål efter denne lov. Saker om forbud efter § 48 og om saksanlegg efter § 49 skal alltid forelegges for det sakkyndige råd før departementet treffer sin avgjørelse. Rådet eller et utvalg av dette skal også være pliktig til på oppfordring å avgi sakkyndige uttalelser til bruk for domstolene i spørsmål vedkommende denne lov, og skal likeledes fungere som voldgiftsdomstol i slike saker, hvis partene er enige om det. Departementet oppnevner rådets medlemmer og utferdiger forskrifter om rådets organisasjon og virksomhet og om godtgjørelse til medlemmene. 7. kapitel.
Straff, erstatning og inndragning. a) å overtre
bestemmelser gitt til vern for opphavsretten i eller i medhold av 1. og
2. kapittel, bestemmelsene i § 39j eller § 41a, eller forbud
nedlagt etter § 35 eller § 48, eller bestemmelser utferdiget
av opphavsmannen etter § 39k andre ledd, Den som forsettlig eller uaktsomt medvirker til overtredelse som nevnt i første ledd straffes på samme måte. Er overtredelse som nevnt i første og annet ledd forsettlig, og foreligger det særlig skjerpende forhold, er straffen bøter eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende forhold foreligger, skal det først og fremst legges vekt på den skade som er påført rettshavere og andre, den vinning som lovovertrederen har hatt og omfanget av overtredelsen for øvrig. Forsøk på forsettlig overtredelse som nevnt i første til tredje ledd kan straffes likt med den fullbyrdete overtredelse. Den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å påføre de i § 52 nevnte opplysninger på et verk som han forestår trykkingen av, straffes med bøter. Overtredelse av tredje ledd jf fjerde ledd påtales av det offentlige. Overtredelse av de øvrige bestemmelser i paragrafen her påtales ikke av det offentlige med mindre det begjæres av fornærmede eller en organisasjon jf sjuende ledd, eller finnes påkrevd av allmenne hensyn. Er denne lov overtrådt ved at et verk er brukt på en måte som er nevnt i §§ 13, 14, 17 fjerde ledd og 34, kan påtale begjæres også av den organisasjon som kan inngå avtale etter § 36, så lenge fornærmede ikke motsetter seg det. Endret ved lover 21 juni 1985 nr. 86, 23 des 1988 nr. 101, 11 juni 1993 nr. 91, 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 22 des 1995 nr. 83, 9 jan 1998 nr. 4. § 54a. Omsetning av, eller besittelse i ervervsøyemed av et hvilket som helst middel hvis eneste formål er å gjøre det lettere ulovlig å fjerne eller omgå tekniske innretninger til beskyttelse av et datamaskinprogram, er forbudt. Overtredelse straffes i henhold til bestemmelsen i § 54. Tilføyd ved lov 23 des 1988 nr. 101 med bestemmelser om foretaksstraff. - Se nå strl. kap. 3 a. Opphevet ved lov 20 juli 1991 nr. 66. Fikk sitt nåværende innhold ved lov 4 des 1992 nr. 128 - i kraft 1 jan 1994, gjelder datamaskinprogrammer frembragt men ikke handlinger utført eller rettigheter ervervet før dette tidspunkt. § 55. Skade som voldes ved overtredelse som nevnt i § 54 eller ved overtredelse av § 49 første ledd, kan kreves erstattet etter alminnelige erstatningsregler. Er opphavsmanns eller en utøvende kunstners rett, eller den avbildedes rett etter § 45c, krenket forsettlig eller grovt uaktsomt, kan retten dessuten tilkjenne ham et pengebeløp som oppreisning for skade av ikke-økonomisk art. Selv om gjerningsmannen har handlet i god tro, kan den fornærmede uansett skadens størrelse kreve utbetalt nettofortjenesten ved den ulovlige handling. Endret ved lover 23 des 1988 nr. 101, 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), 9 jan 1998 nr. 4. § 56. Alle eksemplar av åndsverk eller annet arbeid som ulovlig er fremstilt, innført eller gjort tilgjengelig for almenheten her i riket, kan inndras ved dom til fordel for den fornærmede eller overdras til ham mot vederlag som ikke overstiger fremstillingsomkostningene. Det samme gjelder trykksatser, klisjéer, former og annet som utelukkende kan tjene til ulovlig fremstilling eller bruk av verket eller arbeidet. I stedet for inndragning eller overdragelse kan den fornærmede kreve at gjenstanden helt eller delvis skal tilintetgjøres eller gjøres utjenlig til ulovlig fremstilling eller bruk. Hvis betydelige økonomiske eller kunstneriske verdier ville gå tapt, kan likevel retten efter omstendighetene tillate at fremstilte eksemplar gjøres tilgjengelig for almenheten mot erstatning eller oppreisning til fornærmede. Bestemmelsene i denne paragraf kan ikke anvendes overfor den som i god tro har ervervet eksemplar av verket til privat bruk, med mindre det gjelder avstøpning av skulptur. De gjelder heller ikke byggverk, men den fornærmede kan efter omstendighetene kreve endring, erstatning eller oppreisning. Bestemmelsene gjelder dessuten ikke de i § 44 nevnte pressemeldinger. 8. kapitel.
Lovens rekkevidde.
a) åndsverk
som er skapt av norsk statsborger eller av person som er bosatt her i
riket, Samtidig utgivelse som nevnt i første ledd bokstav b, anses å ha funnet sted når verket utgis her i riket innen 30 dager etter første utgivelse. Som produsent etter bestemmelsen i første ledd bokstav c anses når ikke annet er opplyst, den hvis navn på vanlig måte er angitt på eksemplar av filmverket. Bestemmelsene i §§ 46 til 48 gjelder uten de i de foregående ledd fastsatte innskrenkninger. Bestemmelsen i § 41a får anvendelse på åndsverk som er gjort tilgjengelig for allmennheten av norsk statsborger eller person som er bosatt her i riket, eller av selskap som har norsk styre og sete her i riket. Endret ved lover 20 des 1974 nr. 64, 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). § 58. Bestemmelsene i 5. kapittel gjelder, med unntak av §§ 43, 43a og 44 og den i §§ 42 og 45 nevnte spredningsrett, til fordel for arbeid som er frembrakt av: a) norsk statsborger
eller person som er bosatt her i riket, Bestemmelsene i § 42 og i § 45a gjelder dessuten også for fremføringer og kringkastingssendinger som finner sted i Norge. Bestemmelsen om spredningsrett i §§ 42 og 45 gjelder for lyd- og filmopptak gjort i Norge. Bestemmelsen i § 45 om rett til eksemplarfremstilling gjelder til fordel for ethvert lyd- og filmopptak. Bestemmelsen i § 43 gjelder for arbeid frembrakt av noen som er statsborger i eller bosatt i eller har sete i et land innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Bestemmelsen i § 44 gjelder for pressemeldinger som er mottatt i Norge. Bestemmelsen i § 43a gjelder for fotografiske bilder som første gang er utgitt her i riket eller som er laget av noen som er statsborger i eller bosatt i eller har sete i et land innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Det samme gjelder for fotografier innføyd i bygninger eller faste anlegg i et land innenfor nevnte område. Bestemmelsen i § 45c gjelder avbildninger av person som er eller har vært bosatt her i riket. Endret ved lover 20 des 1974 nr. 64, 23 des 1988 nr. 101, 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572), 16 april 1999 nr. 19 - se dens II med overgangsregler. § 58a. Når verk eller prestasjoner kringkastes over satellitt fra et land utenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, kommer denne lov til anvendelse dersom satellitten mottar signalene fra Norge eller kringkastingssendingen foretas etter oppdrag fra et kringkastingsforetak som har sitt hovedsete her i riket. Denne bestemmelse gjelder bare dersom senderlandets regler om retten til kringkasting av verk og prestasjoner ikke gir tilsvarende vern som etter denne lov. Tilføyd ved lov 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569). § 59. Under forutsetning av gjensidighet kan Kongen gi forskrifter om hel eller delvis anvendelse av lovens regler i forhold til verk med en nærmere bestemt tilknytning til fremmed stat. Kongen kan videre bestemme at lovens regler helt eller delvis skal gjelde åndsverk utgitt av mellomfolkelig organisasjon og ikke utgitte verk som slik organisasjon har utgivelsesretten til. Bestemmelsen har tilsvarende anvendelse på de i 5. kapitel omhandlede arbeider. Av hensyn til overenskomst med fremmed stat kan Kongen videre gi særskilte bestemmelser om avtaler om overdragelse av rett til innspilling av verk for film og fjernsyn, herunder hvilke verk reglene skal gjelde for. Endret ved lov 20 des 1974 nr. 64. § 60. Loven gjelder også åndsverk og andre arbeider fra før lovens ikrafttredelse. Eksemplar som er lovlig fremstilt før lovens ikrafttreden, kan fremdeles spres eller vises utenfor det private område, likevel slik at bestemmelsene om utleie i §§ 19, 42 og 45 og bestemmelsene i § 19 om utlån av maskinlesbart eksemplar av datamaskinprogram får anvendelse også i disse tilfelle. Endret ved lover 23 des 1988 nr. 101, 2 juni 1995 nr. 27 - se dens III (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 569), 23 juni 1995 nr. 37 - se dens II (i kraft 30 juni 1995 iflg. res. 23 juni 1995 nr. 572). 9.
kapitel. Lovens ikrafttreden og endringer i andre lover. Samtidig oppheves lov om åndsverker av 6. juni 1930. Henvisninger i andre lover til Lov av 6. juni 1930 eller til Lov om forfatterrett og kunstnerrett av 4. juli 1893 med endringslov av 25. juli 1910 skal gjelde de tilsvarende bestemmelser i denne lov. |